Norge er fortsatt blant verdens mest velstående og likestilte samfunn, men tregere produktivitetsvekst og økende offentlig forbruk er en belastning på økonomien og langsiktig finanspolitisk bærekraft. For å takle disse utfordringene bør Norge forbedre de offentlige finansene, redusere byråkratiet for virksomheter og heve kvaliteten på utdanningssystemet, ifølge OECDs økonomiske undersøkelse om Norge.
Total vekst i BNP forventes på 1,3 % i 2026 og 1,2 % i 2027, etter en vekst på 1,1 % i 2025. Gjennomsnittlig årlig inflasjon forventes å øke litt fra 3,0 % i 2025 til 3,1 % i 2026, før en reduksjon til 2,3 % i 2027.
«Norges BNP per innbygger, inntekter og levestandard er blant de høyeste i OECD, støttet av solide institusjoner, forsvarlig økonomisk styring og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke» sa OECDs direktør for landstudier, Luiz de Mello, som presenterte rapporten i Oslo, sammen med Norges finansminister Jens Stoltenberg. «Det å bevare disse resultatene vil kreve nøye forvaltning av offentlige finanser, blant annet gjennom en forbruksplan på mellomlang sikt. For å øke produktiviteten og utvide mulighetene, bør Norge redusere regulatoriske barrierer for virksomhetsaktivitet og styrke grunnleggende kunnskaper innen utdanning.»
Offentlig forbruk som andel av BNP har steget de siste to tiårene til å nå 60 %, det høyeste nivået i OECD. Det å supplere det finanspolitiske rammeverket med en forbruksplan på mellomlang sikt, kan bidra til å redusere presset på offentlig forbruk og sikre langsiktig bærekraft i offentlige finanser.
En reform av syke- og uføretrygdsystemet kan øke sysselsettingen og redusere dets høye kostnader. En slik reform bør styrke tidlig intervensjon, uavhengige medisinske vurderinger og redusere stønadssatser. Det er behov for en omfattende reform som reduserer beskatning på arbeid og kapital, samtidig som beskatning på arv og eiendom økes.
Produktivitetsveksten har gått ned de siste to tiårene, til under gjennomsnittet i OECD. Regulatoriske reformer ville stimulere dynamikken i næringslivet, innovasjon og investering. Viktige tiltak ville være å redusere den administrative byrden for nyetableringer, styrke tilsynsarbeidet og gjøre insolvensordninger mer effektive.
Til tross for høyt forbruk har utdanningsresultatene gått ned det siste tiåret. Politiske prioriteringer inkluderer å heve kvaliteten på undervisningen, tilpasse den til behovene til hver enkelt elev og styrke testing. En effektivisering av læreplanen og håndheve forbud mot digitale enheter vil også bidra til å forbedre resultatene i grunnskolen.
Som eksportør av viktige råvarer, er Norge mindre utsatt for risikoen for forstyrrelser i globale forsyningskjeder enn de fleste OECD-land. Andelen av verdiskapningen som stammer fra handel med land utenfor Europa er økende, inkludert med land som Norge ikke har noen frihandelsavtale med. Ved å styrke handelsforbindelsene ytterligere, forbedre risikostyring og opprettholde tilstrekkelige lagre av vesentlige varer, vil man redusere risikoene for forstyrrelser i globale forsyningskjeder.
Se Oversikt over den økonomiske undersøkelsen om Norge med de viktigste funn og diagrammer (denne koblingen kan brukes i medieartikler).
For ytterligere informasjon bes journalister om å kontakte Spencer Wilson ved OECD Media Office (tlf. +33 1 45 24 81 18).
OECD arbeider med over 100 land, og er et globalt samarbeidsforum som fremmer politikk for å fremme individuell frihet og å forbedre økonomisk og sosialt velvære for folk over hele verden.